Kronikk: KI-selskapene bedriver parasittvirksomhet

Debattinnlegg i Aftenposten 6. oktober 2026:

KI-selskapene bruker norsk journalistikk hver dag, uten å spørre og uten å betale. Stortinget kan gjøre noe med det nå, skriver styreleder Raoul Grünthal og daglig leder Kjersti Løken Stavrum

Stortinget har bedt om innspill til endringene i åndsverkloven knyttet til kunstig intelligens (KI). Forslaget er nødvendig, men løser bare en liten del av problemet.

KI-selskapene skraper norske mediers journalistikk daglig, både for å trene modellene og for å svare brukerne. Så lenge de ikke kopierer teksten ordrett, gjelder ikke åndsverkloven. For oss er det tyveri på høylys dag.

Stiftelsen Tinius eier Schibsted og dermed de toneangivende mediene i Norden. Vårt formål er å sikre frie og uavhengige kvalitetsredaksjoner til evig tid. Derfor har vi sendt inn et svar til Stortingets høring.

KI-selskapene bedriver parasittvirksomhet. Hadde en norsk bedrift gjort det samme, ville den blitt rammet av markedsføringslovens paragraf 25 om god forretningsskikk. Men KI-aktørene er vanskelige å identifisere og kan ikke nødvendigvis holdes rettslig ansvarlige i Norge. Da er ikke åndsverkloven nok.

Mediehusene bærer kostnadene
Svaret en chatbot gir, bygger på journalistikk som har tatt dager, uker og år å lage. Leseren har liten grunn til å gå videre til kilden, og dermed svekkes abonnementsgrunnlaget. Mediehusene bærer kostnadene, mens selskaper som ikke har bidratt, får gevinsten.

I praksis undergraves en offentlig, opplyst samtale. Hvordan skal faktasjekket og troverdig informasjon finansieres i den nye virkeligheten?

Mye av det KI-tjenestene svarer med, finnes i åpne kilder. Noe ganske annet er journalistikken. Et munnhell sier: «Nyheter er noe noen vil holde skjult. Alt annet er reklame.» Når KI-selskapene bruker journalistikk uten å betale, kan vi miste det som er vanskeligst å erstatte.

Det hevdes at det er teknisk vanskelig å holde oversikt over hvem som henter innhold på nettet. Det stemmer ikke. Søkemotorene har i mange år fortalt hvem de er og fulgt nettstedenes reservasjoner. En oppdatert åndsverklov er et nødvendig grunnlag, men den rekker ikke langt nok. Vi ber om at den lovmessige rammen for god forretningsskikk etterleves, slik alle andre selskaper i Norge må.

KI-aktørene må oppgi hvem de er og hva innholdet skal brukes til, enten det er søk, trening eller svar til deres ofte betalende brukere. De må respektere et nei og kunne dokumentere etterlevelse. Først da kan det vokse frem et reelt marked for lisenser som kan gi inntekter til redaksjoner, journalister og forfattere.

Spørsmål om beredskap
Når redaktørstyrte medier svekkes, blir det færre journalister som følger med på hvordan makt utøves og penger flyttes. Dette er også et spørsmål om beredskap, grunnlag for tillit og hvor robust samfunnet er.

Denne uken signerte lederne for de største KI-selskapene en avtale i Det hvite hus om håndtering av kraftige og risikable KI-modeller. Avtalen med Trump hviler utelukkende på selvregulering. Den har ingen innebygde sanksjoner eller konsekvenser. Avtalen innebærer at KI-aktørene må forholde seg til eksisterende lover. For Norge kan dette faktisk fungere, så lenge myndighetene sørger for at våre egne lover etterleves.

Grunnlovens paragraf 2 slår fast at staten skal sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene. Det kan den ikke uten en fri presse. Stortinget har muligheten nå og bør bruke den.