Oljefondet stemmer helt uten en rød tråd

Til den som skal forsøke å forstå Oljefondet som eier, vil jeg bare si: Lykke til! Til den som skal […]

Til den som skal forsøke å forstå Oljefondet som eier, vil jeg bare si: Lykke til!

Til den som skal forsøke å forstå Oljefondet som eier, vil jeg bare si: Lykke til! De globale teknologiselskapenes virksomhet er blitt en hodepine for verdens politiske systemer, inkludert USAs. Utfordringene ved grenseoverskridende teknologisk virksomhet, enorm lønnsomhet og fravær av konkurranse, svak skattlegging, sviktende etikk, undergraving av demokrati og valg. Listen er blitt lang. I USA er de såkalte FAANG-selskapene havnet midt i posisjoneringen før neste års presidentvalg.

En av verdens største investorer

Alle disse problemstillingene som har skapt store kontroverser og som har tatt mye politisk kapasitet, burde også bekymre eierne av disse selskapene. Det er nærliggende å spørre seg om eierne kunne bidratt mer til å sette skapet på plass og om de kunne gjort noe tidligere.

Oljefondet, eller Norges Bank Investment Management (NBIM), er en av verdens største investorer. Fondet har eierandeler i mer enn 9.000 selskaper utenfor Norge. Selv sier de at de eier «en liten andel» i disse selskapene. Men når man eier 1,4 prosent av alle børsnoterte selskaper i verden, er man en gigant. Og man er dessuten en kunnskapsrik eier med en enorm signaleffekt.

Oljefondet understreker at man stiller på alle generalforsamlinger og avgir stemme. Det viser vilje til å sende et slikt signal. Men hvis man ser nærmere på signalene som gis, er det lett å bli forvirret. Stemmegivningen er selvmotsigende og inkonsekvent.

Hvis vi ser på hvordan Oljefondet har stemt på dette årets generalforsamlinger i de store amerikanske teknologiselskapene, der Oljefondet eier rundt én prosent av flere av dem, er det absolutt ingen rød tråd å spore.

Stemmer inkonsekvent

I fjor, kanskje som følge av særlig Cambridge Analytica-skandalen, støttet Oljefondet alle sakene som aksjonærene foreslo på Facebooks generalforsamling. Eksempelvis stemte de for rapportering om lønnsforskjeller mellom kvinner og menn. I år stemte de mot et tilsvarende forslag. Et forslag om en slik rapportering om lønnsforskjeller hos Amazon ble også stemt ned av Oljefondet.

Snaue tre uker etter generalforsamlingen i Facebook, var det tilsvarende møte i Alphabet, morselskapet til Google. Der stemte Oljefondet motsatt og støttet forslaget om rapportering av kjønnsbaserte lønnsforskjeller. De stemte også for å be om en redegjørelse fra Google om arbeidet mot seksuell trakassering. Hos Amazon stemte Oljefondet derimot mot å rapportere om seksuell trakassering. De stemte også mot en redegjørelse om hvorvidt Amazon bidrar til hatprat.

Derimot stemte de for rapportering om klimaforandringer, men de stemte mot at Amazon skal redegjøre for hvordan de håndterer matavfall. Dette er det vanskelig å forstå, ettersom salg og distribusjon av mat er en så sentral satsing for Amazon. Selskapet kjøpte matkjeden Whole Foods i 2017 og ble dermed en av de største på dette området i USA. Mathåndtering er en del av klimaproblemstillingene.

Direkte ille er det at Oljefondet stemte mot forslaget om å utrede konsekvensene av at myndighetene i USA har kunnet benytte seg av Amazons teknologi for ansiktsgjenkjenning. Dette har vært et stort og vanskelig spørsmål i USA – ikke minst har de ansatte i Amazon protestert høylytt mot hvordan selskapet har opptrådt.

På sin hjemmeside nbim.no trekker Oljefondet spesifikt frem eierskap i Apple, Nestlé, Microsoft og Samsung. Det disse selskapene har til felles, er at det knapt legges frem noen forslag fra aksjonærene til votering og dessuten at Oljefondet stemmer med ledelsen (så nær som enkelte år for Samsungs del) hele veien.

Bør lage prinsipielle etiske retningslinjer

Da Dagens Næringsliv tidligere i år gjennomgikk NBIMs stemmegivning i en stor bredde av selskap og konkluderte at fondet stemmer «mot klimarapportering og kjønnsbalanse» og ellers fremsto selvmotsigende, svarte NBIM at motstridende votering kunne skyldes at forslagene var utformet forskjellig eller hadde ulik detaljeringsgrad.

De enkelte forslagene finner man i dokumentet som legges frem til de ulike generalforsamlingene. Etter å ha lest flere av disse for teknologiselskapene, må jeg si at det i så fall er imponerende små utslag som får Oljefondet til å vende tommelen ned for ellers temmelig åpenbart hensiktsmessige forslag.

I 2017 bidro Oljefondet til å stemme ned et aksjonærforslag om at Facebook skulle redegjøre for arbeidet mot falske nyheter. Det er grunn til å håpe at Oljefondet i ettertid angret på denne holdningen til et så omfattende problem. Et større spørsmål er om vi bør forvente at Oljefondet fremstår som en stringent eier.

Oljefondet har utformet policyer for noen enkeltområder. Det synes som om man heller bør lage mer prinsipielle etiske retningslinjer som kan brukes i møte med den endeløse rekken av nye problemstillinger som vil dukke opp i disse selskapene. En eier som viser vei, er langt å foretrekke fremfor en som synes å virre.

Kommentaren er skrevet av Kjersti Løken Stavrum, administrerende direktør i Stiftelsen Tinius, og ble publisert i Aftenposten 4. august 2019.

Carine Smith Ihenacho, eierskapsdirektør i Norges Bank Investment Management (NBIM), svarte på kommentaren i Aftenposten 12. august 2019.