Tar sats for å vokse

Den forestående utskillelsen av Schibsteds internasjonale markedsplasser er ikke drevet av børsen. Endringen skjer fordi vi vil dyrke frem to […]

Den forestående utskillelsen av Schibsteds internasjonale markedsplasser er ikke drevet av børsen. Endringen skjer fordi vi vil dyrke frem to sterke vekstselskaper.

Schibsteds generalforsamling møtes den 25. februar for å vedta en ny selskapsstruktur. De internasjonale markedsplassene skilles ut i selskapet MPI, som vil søke egen notering på Oslo Børs. Etter utskillelsen vil Schibsted fortsette som et digitalt fyrtårn i Norden, med medier, markedsplasser, fintech og vekstselskaper. Finn.no, Blocket.se, Tori.fi og Lendo fortsetter i konsernet.

Schibsted er i dag en solid bedrift og vil også etter utskillelsen være svært solid. Tross alt utgjør MPI kun 28 % av Schibsteds omsetning og 34 % av resultatet. Det er også verdt å merke seg at Schibsted vil være majoritetseier i MPI med 60 % av aksjene.

Utskillelsen er ikke primært drevet av finansielle hensyn. Det er et grep for å dyrke frem to vekstselskaper.

MPI vil få mulighet til å videreutvikle vertikalsatsingene for bil, eiendom og jobb, og samtidig delta i konsolideringen av bransjen. Schibsted vil fortsette å utvikle nye tjenester som er nyttig i folks hverdag ved å foredle brukerdata fra nåværende selskaper og geografier.

Hver uke når Schibsteds selskaper ut til 79 % av befolkningen i Norge, og 82 % av befolkningen i Sverige. Kunnskap om brukermønstre er nøkkelen til innovasjon i medier og markedsplasser, og i nye tjenester innen distribusjon, fintech og edtech.

I 2018 investerte for eksempel Schibsted i det spillbaserte læringsverktøyet Poio, og har planer om internasjonal skalering for flere virksomheter.

Stiftelsen Tinius var og er en pådriver for utskillelsen, og vi mener det er det beste for Schibsteds utvikling og for de redaksjonelle miljøene. Som aksjonær ser vi verdiskapning i et lengre perspektiv og støtter linjen om stadige forbedringer.

Ingen skal være i tvil om at Stiftelsen Tinius står som garantist for at Schibsted fortsetter som produsent og formidler av vital samfunnsinformasjon.

Den funksjonen mediene tradisjonelt har hatt for samfunnet og for demokratiet vil være en grunnpilar også i det nye Schibsted. Ikke minst fordi medievirksomhet har vist seg som et godt springbrett for å yngle og utvikle digitale forretningsideer.

Det Stiftelsen Tinius arbeider for, er lønnsom redaksjonell virksomhet, produktutvikling gjennom bruk av data og stor innovasjonskapasitet.

Det er mange og lønnsomme synergier mellom de ulike Schibsted-selskapene i Norden. Det kan skape forretningsmodeller som kan settes ut i livet i andre land. Det er nødvendig å samarbeide på tvers av bransjer for å være konkurransedyktig i møte med globale interesser uten respekt for skandinaviske verdier eller rammebetingelser.

Stiftelsen Tinius har vært en viktig bidragsyter i utviklingen av det digitale Schibsted. Mange av de største og mest vellykkede internasjonale teknologiselskapene er preget av nettopp sterke eiermiljøer og evne til langsiktig satsing langs flere konkurranseflater.

Like lite som styret i Stiftelsen Tinius kan spå hvordan de neste digitale skiftene vil påvirke Schibsted de kommende ti årene, kunne Tinius Nagell-Erichsen forutse hvilke endringer og utfordringer Schibsted skulle møte etter hans død i 2007.

Da hadde smarttelefonen akkurat sett dagens lys. Facebook var bare tre år gammelt, Google knapt børsnotert og Netflix hadde så vidt startet sin strømmetjeneste. Medieøkonomien har endret seg dramatisk siden den gang. Til tross for dette har essensen i vedtektene etter Tinius Nagell-Erichsen vist seg å være robuste mot eksterne bransjespesifikke endringer.

Schibsted har kjente merkevarer med høy lokal kjennskap og tillit i befolkningen. Selv om konsernet ikke er i mål med digitaliseringen, er Schibsted godt rustet for fremtiden. Det er viktig at konsernet opprettholder en offensiv holdning for å lykkes.

Kronikken er skrevet av Ole Jacob Sunde, styreleder i Stiftelsen Tinius og Schibsted, og ble publisert i Dagens Næringsliv 11. februar 2019.