Den innovative distribusjonen (ord-for-ord)

Papiraviser erstattes av pakker, brød og bløtkaker. Men kan Schibsted Distribusjon fortsette å levere vekst i fremtiden? I takt med […]

Papiraviser erstattes av pakker, brød og bløtkaker. Men kan Schibsted Distribusjon fortsette å levere vekst i fremtiden?

I takt med fallende avisopplag har Schibsted Distribusjon lansert en rekke nye produkter og tjenester. Innovasjon og nytenkning har vært avgjørende i omstillingen, og midt i hjertet av den står administrerende direktør, Cathrine Laksfoss.

I denne episoden deler Laksfoss erfaringer fra omstillingsarbeidet, og ser på muligheter som åpner seg for fremtidens distribusjonsnettverk. Programleder er Kjersti Løken Stavrum.

Spill av episoden her:

…eller lytt til Tinius Talks i Apple Podkaster, Google Podcasts, Spotify, Acast, Overcast, Pocket Casts, Soundcloud, Castro eller Castbox.

***

Under finner du en ren avskrift av alt som er sagt i episoden. Vi gjør oppmerksom på at Cathrine Laksfoss ikke har fått forberede seg på spørsmålene.

(start)

Kjersti Løken Stavrum (KLS): Hvordan blir fremtidens mediehus? Kommer vi til å forholde oss til redaksjoner slik vi kjenner dem i dag? Hvilken rolle kommer journalistikken til å spille? I ti episoder av podkasten Tinius Talks skal vi se på ulike sider av de neste utfordringene for mediehusene. Hvem er de nye mediebrukerne? Hvordan vil mediene gjøre hverdagen vår bedre, og hva vil de bety i samfunnet? Og jeg som snakker heter Kjersti Løken Stavrum, og er daglig leder i Stiftelsen Tinius.

(vignett)

KLS: Velkommen til oss, Cathrine Laksfoss. Du er sjef for Schibsted Distribusjon. Og når vi nå skal lage disse podkastene om fremtidens medievirksomhet, så er jo distribusjon blitt et veldig spennende og viktig område. Altså: Distribusjon har alltid vært viktig, men nå er det plutselig blitt noe helt nytt. Hvor lyst ser du på mediefremtiden fra ditt ståsted?

Cathrine Laksfoss (CL): Jeg ser jo på distribusjonens fremtid, i hvert fall, veldig lyst. Distribusjon er noe som vokser. Det ser vi når netthandelen vokser. Så er det også sånn at distribusjon av tradisjonelle aviser faller. Når det er sagt så tror jo jeg vi kommer til å opprettholde papiret – og *lese* papir – i fremtiden også. Kanskje på en litt annen måte enn i dag, men jeg tror at papir og mennesker, det har noe for seg. Det hører litt sammen.

KLS: Jeg tenkte ikke vi skulle begynne å snakke om papiravisen, egentlig. Men nå gjør vi det. Hvor kommer dere til å distribuere – bære rundt papiraviser daglig tror du – i lang tid fremover?

CL: Jeg tror det kommer til å vare en stund. Og så ‘daglig’, det vet jeg ikke helt. Men jeg tror at papir – altså digitale medier har ikke helt klart å erstatte alt det som papir er. Som kos og hyggestunder. Kanskje dette med læring? Vi ser at forskning viser at selv barn som er oppvokst i en digital tid, lærer bedre ved å lese på papir. Og vi tror egentlig ikke at digitale medier kan erstatte alt, men jeg tror heller ikke at vi kommer til – nødvendigvis – å ha daglige aviser. Men når det er sagt, så tilpasser vi distribusjonen, og vi distribuerer veldig mye annet sammen med aviser. Så for oss blir det en annen type, en annen måte å distribuere på. Men: Vi kommer til å besøke folks hjem hver dag.

KLS: Men du har jo jobbet med distribusjon lenge, egentlig. For du jobbet også i Posten …

CL: Mmm.

KLS: …før du kom til Schibsted. Kan ikke du forklare hvordan den bransjen har utviklet seg fra det at man – ja, bar rundt på papir til den nye tenkningen rundt distribusjon?

CL: Jo, jeg jobbet ti år i Posten Bring. Veldig spennende år. Veldig flinke folk. Men det er klart at både post og aviser faller mye i volum. Og man har levert hjem til alle mennesker i vårt land og andre land – hver dag – i mange år. Og så ser man at man må redusere, særlig post, fordi det faller mye. Samtidig er det sånn at når digitale aviser stiger, så stiger også netthandelen. Og det er veldig kjedelig å handle på nett hvis man ikke kan få levert. Slik at distribusjonen øker jo, så hele bransjen innenfor distribusjon har endret seg mye. Tidligere var det en distribusjon av papir, egentlig. Nå er det mye distribusjon av pakker. Og særlig avisdistribusjon er veldig forskjellig fra post- og pakkedistribusjon. Det er en veldig enkel distribusjon, men hvor all logikken og intelligensen egentlig ligger i *systemet*. Og det systemet har vi da bare viderebrukt, og lagt pakker på toppen av den gamle avisdistribusjonen. Så det er en veldig stor endring i mediedistribusjonen. Om det er like stor endring i posten det … tror jeg kanskje ikke? Men de er også flinke til å utvikle nye produkter, men ikke nødvendigvis helt i samme nettverk som det posten har gått.

KLS: Nei, for dere har jo faktisk vært ganske – hva skal jeg si? Aggressive? Eller fremoverlent? For det er jo – hvis man har båret rundt på papiraviser i hundre år, og vel så det, og så finner man ut at ‘nei, nå skal vi distribuere *brød*’.

CL: Mmm.

KLS: Ble den idéen godt mottatt, for eksempel?

(latter)

CL: Ja, vi har et kjempegodt samarbeid med fagforeningen. Og de – og alle som jobber hos oss – de ser jo det at når vi kommer med nye volumer, så sparer vi arbeidsplasser, og lager en ny hverdag for dem. Og det er interessant for dem. Vi har ansatt, bare i Schibsted Distribusjon, 1.000 personer som jobber for oss på natt. Og vi har også et arbeidsgiveransvar mot 700 andre som jobber for oss. Det er mange mennesker, og de menneskene har ikke nødvendigvis samme mulighet til å få jobb som deg og meg. Så det vi gjør er at vi jobber med arbeidsplassene. Samtidig er de kjempeflinke. Vi har jo systemene og teknologien til å legge inn pakker, eller om det skal være brød, eller juice, eller … vi har også jobbet med rå egg og bløtkaker. Det har gått kjempefint, det! Og da er det noe med å få de med seg, men også ha god opplæring …

KLS: …jeg må bare stoppe deg på det med bløtkaker. For én ting er at man vet hvordan aviser distribueres, men for alle oss som, for eksempel, har bodd i bygårder i Oslo sentrum, så har vi også *lyden* av distribusjonen – som er den avisen som kastes og klaskes …

(latter)

KLS: …i bakken ved døra. *Det* kan man jo ikke gjøre med kaker.

CL: Nei.

KLS: Nei.

CL: Det kan man ikke. Noe vi har prøvd, det også. Det gikk litt dårlig…

(latter)

CL: Men vi må lære mens vi går, og det dreier seg om å lære opp et stort nettverk av mennesker, som jobber hver natt, til å gjøre noe nytt. Og det klart at nå har vi også snudd denne kjeden til å hente inn. Vi har jo levert aviser *ut* i 160 år, men nå med ‘Meg til deg’-tjenesten, som virkelig tar av nå om dagen, så henter vi også inn hjemme hos folk, og det er noe helt nytt.

KLS: ‘Meg og deg’-tjenesten, la oss ta to ord om den.

CL: Mmm.

KLS: Altså: Den er rett og slett sånn at om jeg kjøper noe på Finn, for eksempel, så kan jeg … Eller: Si at jeg *selger* noe på Finn, da. Da legger jeg den ut, og så henter – ikke akkurat *du* den – men noen hos deg henter den?

CL: Ja. Du får en kode når du booker pakken på nett, og den skriver du på med tusj på pakken. Emballere den, eller legger den inn i ett-eller-annet, og så legger du den på dørmatten eller i postkassen, avhengig av hvor du vil legge den. Og så henter vi den med samme avisbud-nettverk som leverer ut hos naboen din, hvis du ikke har avis, eller hos deg, på natten. Og så sender vi den gjennom det vanlige nettverket. Vi kaller det ‘utstrøm’. Det er akkurat det samme som vi gjør med alle andre aviser og pakker.

KLS: Det er mye å holde orden på, da …

CL: Ja, det er det.

KLS: …for de tidligere avisbudene…

CL: Ja.

KLS: Du skal ha et brød under armen, og en bløtkake, og så skal du ta med deg genseren til hun i tredje… Ja?

CL: Det er det, og derfor så har vi … Heldigvis har vi god teknologi, slik at alt ligger i den samme ebud-boken, som vi kaller den. Eller elektronisk oppslagsverk for budet, som han laster ned på kvelden. Så vet han eksakt hva han skal levere hvor, når han skal gå i løpet av natten, og hva han skal levere. Men det er klart at det er andre fysiske utfordringer. Her skal man jo holde orden på pakker, de skal være i en tralle – vi er jo veldig miljøvennlige, spesielt i Oslo. De aller fleste budene går. Og de skal jo ta med seg alt dette. Det er tungt etc. Så vi må skru rundt på rutene våre etterhvert. Men teknologien går jo vår vei, da. Altså: Vi jobber med prediksjoner, vi jobber med optimering av ruter, vi kommer til å legge dem om etterhvert som volumet vårt endres.

KLS: Og hvordan typisk endres volumene nå? Altså: Er det mindre aviser i noen deler av byen, mens det der er mer netthandel, eller hvordan?

CL: Pakkevolumet stiger mye, og avisvolumet går ned. Så det er klart at hver eneste rute opplever endring nå. Men det vi ser er at … Vi var veldig spente på hvilke mennesker det er som netthandler mest. Er det de som bor i by, eller de som bor på landet? Eller hvordan er dette? Og det vi ser er at vi har en veldig lik fordeling mellom andre medier vi distribuerer, altså enten det er magasiner, aviser, blader – hva det nå skulle være – og pakker. Så vi har på en måte ikke noen klar endring i oppførsel fra forbruker. Men det kan jo endre seg over tid. Det vet vi jo ikke ennå. Det er jo en litt tidlig fase. Per i dag handler vi åtte prosent av alt vi handler på nett. Når det blir 50 prosent vil det kanskje se annerledes ut, det vet jeg ikke.

KLS: Ja, det er jo selvfølgelig alltid en fare at man forveksler forhåpninger og ren analyse. Og jeg tipper du håper vi vil handle mer på nett fremover?

(latter)

KLS: Men hvilke tall er det dere legger til grunn for netthandling i fremtiden?

CL: Vi legger til grunn det vi ser fra andre land. Det er det ene. Vi ser at netthandelen er betydelig mer utviklet i andre land enn Norge. For eksempel i USA, Frankrike og England. Og så ser vi hvordan deres utvikling er, og den utvikler seg fortsatt ganske positivt. Det er stor vekst i de landene. Samtidig ser vi at vi har hatt stor vekst i de foregående årene. Og det fortsetter. Og tallene som ligger til grunn er jo DIBS, altså betalingsinformasjon, så vi ser jo godt at det beveger seg. Så vi er sikre på at netthandelen kommer til å fortsette. Og vi jobber jo hele tiden for å få enklere løsninger, at du kan gjøre det vi kaller ‘one-click-shopping’: At når du bestiller så betaler du og får leveringsløsningen samtidig. Og da vil netthandelen øke, for det er det som blir enkelt for oss. Samtidig kjører vi mindre bil, vi tar med kollektivtrafikk, og da er det også enklere for oss å få pakker – eller det vi skal handle – hjem.

KLS: En av grunnene til at vi ville snakke med deg er jo at du har vært så sentral i utviklingen av Schibsted Distribusjon. Og dere har jo rett og slett vært i vinden en stund, ikke minst da dere tok over Brødboksen og gjorde den til Helt Hjem. Men så lanserte dere altså Svosj. Hva er *det* i forhold til ‘Meg til deg’?

CL: ‘Meg til deg’ er en tjeneste mellom to privatpersoner som handler med hverandre på nett. Gjerne Finn, Repairable, eller hvor det nå skal være. Hvor man kan få sendt varen seg i mellom, uten at man må gå et sted for å levere den, eller gå et sted for å hente den. Svosj er et Amazon Prime-abonnement, på et vis. Det er i hvert fall inspirert av det. Det er et abonnement på frakt. Så du betaler 29 kroner per måned, og kan få levert gratis fra alle de partnerbutikkene som vi har med oss. Så det er litt forskjellig fra Amazon Prime i forretningsmodell: Vi eier ikke varene selv, vi teamer opp med partnere – gjerne så mange som mulig. Men frakten den har du på en måte betalt per måned, så den er fri når du bestiller noe hver eneste gang. Så kan du bestille så ofte du vil på de samarbeidsbutikkene vi har.

KLS: Og da nevnte du jo Amazon.

CL: Mmm.

KLS: Og det er jo et navn som kan få mange til å skjelve.

CL: Mmm.

KLS: De har ikke kommet for fullt i det norske markedet. Hvis de kommer: Vil det da bli en farlig konkurrent for dere?

CL: Emm… Jeg ser ikke på Amazon med frykt. Vi ser på dem, egentlig, som inspirasjon hos oss. Og vi må se på alle de mulighetene vi har. Hvis du tenker litt tilbake på Amazon, så har de hatt markedsplassen, eller salgsplassen, men har måtte bygge eller kjøpe distribusjon. Vi har distribusjonen, så det trenger vi ikke å bygge. Og Amazon har ikke noe distribusjon i Norge, så de er nødt til å teame opp med noen. Hvis de kommer. Og det får vi se på. Vi ser på dette som muligheter, vi ser ikke på det som trusler per i dag. Og så bruker vi mye tid på å bli inspirert av dem og Alibaba, som har vel så mange frakt-abonnement. Det er ikke så kjent her i Norge, men de har vel så mange frakt-abonnement som det Amazon har. Så lar vi oss inspirere av det, og forsøker å finne vår vei, vår forretningsmodell i det, sammen med de andre merkevarene i Schibsted.

KLS: Hvordan skiller Alibaba seg fra Schibsted Distribusjon, da?

CL: Alibaba er litt mer B2B, man flytter på en måte varer fra…

KLS: Altså forretning til forretning.

CL: …en produsent til en butikk, kanskje, eller en annen bedrift. Så det er en litt annen type distribusjon. I hvert fall deler av det. Men de har en rekke ulike abonnementer, og en del av dem er litt vanskelig å forstå for oss, men vi følger med på, for eksempel, Singapore, hvor de har lansert et abonnement sammen med Netflix og Citibank. Og da kan man på en måte tenke at: Her har vi alle muligheter med Svosj. Vi kan bundle Svosj med merkevarer som Schibsted har, tjenester som Schibsted har, nå nye brukergrupper og forbrukere enn det Schibsted har i dag. Men vi kan også få nye partnere. Og det tror jeg er en nøkkel for et lite land som Norge: Her må vi jobbe sammen, og tenke godt sammen på hvordan vi skal få våre bedrifter til å overleve i en internasjonal sammenheng.

KLS: Og samarbeidet ligger jo egentlig i bunnen for avisdistribusjonen fra begynnelsen av.

CL: Mmm…

KLS: Det er jo en gammel vits, egentlig, hvor han karen klagde så veldig på at Aftenposten ikke kom. Ikke sant? Og var veldig, veldig sint på avisbudet. Og til slutt hadde han gjemt seg bak hekken, og så kaster han seg frem når budet kommer om morgenen, og sier: ‘NÅ sier jeg opp avisen!’. Det kan du gjerne gjøre, men det er samme budet.

(latter)

KLS: Det er jo et samarbeid som alltid har vært der. Avisbudet har jo brakt ut aviser fra konkurrerende mediehus.

CL: Ja, det har i hvert fall vært lenge før min tid. Så man har hatt et veldig godt samarbeid i bunnen, og skjønt at det ikke var så veldig stor vits å gå etter hverandre i samme geografi. Så da jobber vi egentlig godt sammen med Polaris Media og Amedia. Og de andre litt mindre spillerne som finnes i Norge. Vi bruker samme teknologi. Vi har samme prosesser. Vi har samme kvalitetsmålinger. Alle tar varene fra de felles salgsselskapene vi har. Uansett hvilke eierkonstellasjoner vi har i det salgsselskapet. Så vi jobber egentlig veldig tett sammen. Og i morgen, blant annet, så kommer alle ledere på tvers av alle disse enhetene til Oslo. Og da møtes vi, det gjør vi én gang i året, og da har vi det vi kaller en ‘Helt Hjem’-konferanse.

KLS: Ok, så alle blir sendt hjem etterpå, da? Eller?

(latter)

CL: Vi sørger for at de kommer seg helt hjem etter kvelden… Neida, vi gjør ikke det…

(latter)

CL: Nei, vi møtes og snakker om – for eksempel – hvordan lære av hverandre? Hvordan distribuerer vi bløtkaker i Oslo. Skal vi gjøre det på samme måte i Kristiansund? Hva passer for oss? Og da må jeg gi ros til avisdistribusjonen, for de har en evne – og den har vært der lenge før min tid – til å si at ‘ok, hvis man får det til ett sted, så får jeg det også til’. Man trenger ikke sitte sentralt å lage en masse standard prosedyrer. Og det er så deilig. Og her jobber vi litt på tvers av eierkonstellasjoner. Det er ikke så viktig hvor lederne er ansatt. Har man fått til noe, så snakker vi bare med hverandre, og så lærer vi.

KLS: Så bra!

CL: Mmm.

KLS: Men dere er jo i realiteten i ferd med å endre veldig mye med samfunnet, slik vi kjenner det i dag. Ikke sant? Hvor butikkenes rolle blir ekstremt forandret. Selv om jeg ser jo at du kan bestille på nett og hente i butikk også …

CL: Mmm!

KLS: …som en tjeneste. Men vi må jo snakke litt om miljøaspektet her.

CL: Mmm.

KLS: For det ligger jo under som et stort spørsmål: Er dette virkelig en bærekraftig fremtid? At vi får en enkelt … slik som, for eksempel: Hvis jeg kjøper en deodorant, så kommer den jo i en emballasje som jeg ikke hadde fått den i hvis jeg kjøpte den i en butikk, for eksempel.

CL: Mmm. Og her er det mye, mye å se på innenfor logistikk. Ikke bare hos oss, men totalt sett som bransje. Jeg var på Tekstilaksjonen, for vi jobber en god del med sirkulærøkonomi, og ser på hva vi kan gjøre der. Vi har jo laget en plattform som egner seg strålende for sirkulærøkonomi. Og det jeg så var at av hele fotavtrykket til et plagg, så er 11 prosent av det er at du kjører til ett eller annet sted og henter det – kjøper det plagget. Og det er ganske mange prosent. Så det er den prosentandelen vi kan påvirke mest. Og da er det om å gjøre å samle mest mulig på samme rute, akkurat som det er på kollektivtrafikk. Det er som en buss, det er om å gjøre å få fylt den opp mest mulig. Det samme med tog. Og det må vi sørge for, og vi ser jo nå på vårt fotavtrykk. Jobber med mange planer på å få ned vårt fotavtrykk, selvfølgelig. Men vi har også kalkulert at vi bruker mindre enn 100 meter per pakke som vi leverer. Og det er veldig vanskelig for deg å kjøre mindre enn 100 meter hvis du skal hente en pakke. Det er én ting. Samtidig så er ikke det en unnskyldning for ikke å bli bedre, det må vi jobbe med. Og det jobber vi med på tvers av eierskapene våre. Her er en masse, masse å gjøre innenfor transportbransjen generelt, men også hos oss. Det er emballasje, vi har utslipp, vi skal endre hva slags type kjøretøy vi har, vi må kjøre mindre i antall kilometer – det er vi ganske flinke til, vi har jo kuttet kostnader i så mange år. Det har vi en prosess på, og det må vi. Og så må vi på en måte kommunisere bedre rundt det. Vi har vært litt ehhh…. Vi har ikke kommunisert så mye rundt det. Men i Oslo, for eksempel, så går mer enn 50 prosent av våre bud hver natt.

KLS: Det er god trening, det…

CL: Veldig god trening. Du er velkommen til å være med ut en kveld. Vi kaller noen av disse budene ‘Usain Bolt’, for de løper med mange kilo på hodet. Så det er en tøff jobb. De jobber også natt, men det gjør også at vi har et mindre fotavtrykk, enn andre virksomheter som kjører på dag. Så vi har en del fordeler. Men så må vi følge lovgivning. Jeg jobber en del med Paris, og de har en helt annen lovgivning enn i Norge. Og da vil man, for eksempel, ikke kunne kjøre inn i en by – inn i Paris by – med noe annet enn el på natt. Og det er på grunn av støy, som er en annen variabel vi ikke har begynt å snakke om i Norge – ennå. Så her er…

KLS: Det er interessant, egentlig.

CL: Veldig interessant. Mange byer med veldig mange ulike lovgivninger. Og så vet vi ikke helt hvor veien går i Norge. Men jeg ser jo at Oslo setter seg på kartet. Vi er med på det, også. Og jeg synes vi er…

KLS: Da tenker du Oslo som miljøhovedstad?

CL: Ja, Oslo som miljøhovedstad setter seg virkelig på kartet, og tar grep og gjør ting. Og så vet vi ikke helt hva som blir lov og ikke. Men vi skal definitivt være med på det som gjøres.

KLS: Du nevnte helt i begynnelsen at de som jobber i Schibsted Distribusjon, de er kanskje ikke … alle de har ikke like lett å få jobb andre steder. Og jeg vet det finnes et gammelt bilde hvor Aftenposten hadde samlet avisbudene sine på begynnelsen av 1900-tallet. Og det var jo da mange mødre.

CL: Mmm!

KLS: Type enslige mødre, tror jeg. I hvert fall var det åpenbart den gang også: Det å være avisbud var et jobbtilbud for de som kanskje vanskeligere for å komme seg inn på arbeidsmarkedet. Hvem er den typiske arbeidstaker i Schibsted Distribusjon?

CL: Jeg tror vi telte nå for noen måneder siden, og da hadde vi 92 nasjonaliteter. Og da er det jo ikke så veldig typisk. Men det som kanskje er typisk er at det er mange innvandrere. Og dette er den første jobben deres. Samtidig så ser vi jo at vi har folk med all slags utdannelse og bakgrunn. Både fra, på en måte, ingenting til doktorgrader. Så det er mange forskjellige folk. Noen blir hos oss veldig lenge, og andre er innom. Så det er klart det er ganske … det er krevende når man skal lære opp. Men vi ser også at vi … Vi er opptatte av å være en trygg arbeidsgiver, og oppføre oss ordentlig, og jobbe med de folkene vi har. Det synes jeg er kjempeviktig. Vi skal være en ordentlig spiller i samfunnet, vi også.

KLS: Du har lagt vekt på at dere har gode datasystemer, men i hvilken grad kommer roboter til å komme på døren med …

(latter)

KLS: …med pakkene våre, tror du, i fremtiden?

CL: Vi følger med på … Alt er veldig spennende, synes jeg. Det kommer helt sikkert til å bli selvkjørende kjøretøy. Det tester man jo ut i stor grad. Det går jo ikke så veldig fort. Men så er det denne leveringen, som foreløpig ikke er helt løst. Det finnes noen litt sånn spenstige roboter borti Asia, som ser ut som store hunder som løper opp trappen og legger pakken på dørmatten din. Der er vi ikke helt ennå. Det kommer til å komme løsninger, men jeg tror også kanskje mennesker kan bli viktig. Så vi må bare jobbe med den teknologien som kommer, og se hva som kommer. Vi har ikke alle svarene. Men det er et veldig, veldig spennende felt, det må jeg si.

KLS: For allerede tre år siden så jeg den første videoen av en drone, som kom med en pakke.

CL: Mmm.

KLS: Er droner et egnet distribusjonsverktøy.

CL: I strøk som er veldig grisgrendte, så er de det. Inne i byer så tror jeg mange lover og reguleringer må falle på plass. Og det kommer til å ta tid. Og det må på en måte være trygt. Det er jo kjempeviktig. Og så må det være mulig å levere et sted. I dag leverer vi jo avisen opp foran døren din, om du bor i en flerhusbolig – uansett hvilken etasje du er i. Og det er vanskelig for en drone, da.

KLS: Ja, det blir jo veldig vanskelig, selvfølgelig, å møte den i trappa… Men der introduserer du jo egentlig et siste spørsmål: Avisen er det jo noen som stjeler, men sjeldent. Men bløtkaken kan det jo være at andre blir mer fristet av…

CL: …eller pakken din fra Elkjøp.

(latter)

KLS: Ja, ikke sant. Se for deg at det ligger noe av større verdi på trappen. Det kan man jo ikke gjøre. Hvordan skal man løse den nøtten, da?

CL: *Det* kommer til å endre seg.

KLS: Ja.

CL: Det er jeg helt sikker på. Vi tror jo på hjemlevering. Vi tror på at det er det enkleste punktet for en forbruker for å motta varen. Men: Vi er også helt sikre på at det punktet hjemme ikke kommer til å være dørmatten og postkassen om litt tid. Det kommer til å være et sikkert punkt. Posten leverer innenfor døren. Vi leverer også innenfor dører, men ikke din private dør. Vi leverer innenfor alle bygårdsdører etc. Det er mye av det samme. Men vi tror det kommer et sikkert punkt nær deg, eller hjemme hos deg. Og jeg tror også det blir mye valgfrihet for forbruker, og det må vi håndtere. Så…

KLS: Så det jeg tror du sier er at dere kommer til å låse dere inn i gangen hos meg, hvis jeg tillater det, eller?

CL: Ehh… Jeg er ikke helt sikker. Vi jobber jo natt. Og det er jo ubehagelig. Ikke sant? Å få noen inn i huset midt på natten…

(latter)

KLS: Da hadde hunden vår våknet, for å si det sånn…

(latter)

CL: Nettopp. Det vi tenker er mer et sikkert punkt i nærheten av din dør. Og dette er jo spennende, for vi kommer jo tilbake til de gamle løsningene, hvor man hadde avissprekk i døren, eller en luke i døren, hvor man kunne levere noe inn. Og man kommer tilbake dit på ett eller annet vis. Om det er *i* døren, eller utenfor døren, det vet jeg ikke. Men jeg tror på valgfrihet. Jeg tror at dette må forbruker velge selv. I dag har vi en helt annen kommunikasjonsplattform enn man hadde da melkemannen kom. Nå kan man kommunisere med forbrukeren hele tiden. At pakken er på vei. At den er kommet, eller på alle mulige måter. Det kan også være sikkert med elektroniske låser. Så *det* løser vi. Men det er mer hvilken løsning man lander på… Det vet jeg ikke. Men vi jobber med mange, mange selskap om dette. Og det vet jeg også alle andre distribusjons- og transportselskaper gjør. Og dette må løses.

KLS: Du har jo en egen evne til å fortelle om distribusjonens muligheter med stor entusiasme.

CL: Mmm.

KLS: Ser du mer optimistisk på denne bransjen nå, enn du gjorde før? Eller har du alltid vært like optimistisk?

(latter)

CL: Nei, det er et veldig spennende spørsmål, egentlig. Jeg har alltid sagt at det var mindre spennende å jobbe med logistikk for 15 år siden enn nå. Fordi nå er jo teknologien, på en måte, i ferd med å løse en del oppgaver som gjør at veldig mye kan endres i løpet av ganske kort tid. Og så kom jeg til Schibsted, og der følte jeg man hadde sett med mediaøyne på distribusjonen i alle år. Og så så vi jo at her kommer det jo et kjempestort distribusjonsbehov fra netthandelspakker, og så bestemte vi oss for å satse på det. Og etter det har vi fått til så mye. Vi har sett så mange flere muligheter etter at vi har begynt med den ene muligheten. Og startet nye produkter og tjenester. Og vi har jo et hav av ideer i andre etasje hos oss. Og en rekke mennesker som bare er så engasjert og opptatt av å få det til. Og det er jo også hele distribusjonsnettverket ute. Så jeg er veldig optimistisk. Mye mer optimistisk nå enn for seks år siden, da jeg startet i Schibsted, men også for 15 år siden, da jeg var i Posten.

KLS: Veldig morsomt! Jeg tror jeg bare vil ønske deg og dere lykke til, for det var en overraskende side av digitaliseringen, som man ikke tenkte på da vi satte i gang med internett, egentlig…

CL: Mmm.

KLS: Takk skal du ha for at du kom til oss, Cathrine Laksfoss, som er sjef for Schibsted Distribusjon.

CL: Tusen takk skal du ha!

(vignett)

KLS: Denne podkasten er produsert av Hansine Korslien for Stiftelsen Tinius.

(slutt)