Fra kildekritikk til kildetillit

Kildekritikk er viktig, men når kritikken rammer troverdige kilder bør vi endre fokus. Kan ordet kildetillit erstatte ordet kildekritikk? Vi […]

Kildekritikk er viktig, men når kritikken rammer troverdige kilder bør vi endre fokus. Kan ordet kildetillit erstatte ordet kildekritikk? Vi spør Anette Novak og Anders Thoresson.

I Sverige forsøker flere medieaktører å unngå ordet kildekritikk til fordel for ordet kildetillit. Bakgrunnen er de økende angrepene på kvalitetsmedier og andre troverdige kilder. I den nyeste episoden av Tinius Talks forklarer Anette Novak og Anders Thoresson hvorfor kildekritikk er mer komplekst nå enn før.

Spill av episoden her, eller lytt til Tinius Talks i iTunes, Spotify eller SoundCloud.

– Kildekritikk begynner å bli et problem. Det pågår en informasjonskrig i dag og i den krigen blir kritikk mot alt og alle brukt som våpen for å forvirre, sier Anette Novak, direktör for Statens medieråd i Sverige.

Det er mer interessant å snakke om hva som er troverdig og hva man kan stole på. Det handler om ikke å gå i fellen hvor man tror at det ikke finnes noen man kan stole på overhodet, sier Anette Novak.

Panelet er likevel enige i at selvom man kildetillit bør få økt fokus, er likevel kildekritikk ikke et ord man trenger å legge dødt.

Før var kildekritikk et begrep i journalistikkutdanningen. I dag er det er hverdagsverktøy. Barna jeg har rundt meg må for eksempel være kildekritiske ovenfor egne venner og klassekamerater på Facebook, sier Anders Thoresson, som jobber som frilansjournalist, forfatter og foreleser i Sverige.

Kjersti Løken Stavrum, adm.dir i Stiftelsen Tinius, lurer på hvilke tegn man skal se etter for å vurdere om en opplysning en sann eller om noe er trygt å sende videre.

– Det handler om hvor informasjonen kommer fra. Er det på Twitter kan man sjekke når kontoen ble opprettet, hvor mange følgere kontoen har, hvor aktiv den er og hva de har twittret om tidligere. På en webside kan man sjekke domenenavnet, når det er registrert og av hvem, sier Thoresson.

– Noe handler om avsender; hvilken konto eller organisasjon opplysningen kom fra, og noe handler om innhold; hvilken tonalitet budskapet har og hvilke nyanser eller mangler på nyanser som ligger til grunn. Det er mer komplekst å konkretisere kildekritikk i dag, sier Novak.

Fordi kildekritikk er vanskeligere i et kompleks informasjonssamfunn, mener panelet at også journalister bør avvente før de publiserer informasjon fra ulike kilder.

Det er et problem at medietempoet er så høyt. Man må tørre å være kald og finne frem en tredje kilde før man publiserer noe. Man bør også åpne opp om den redaksjonelle prosessen for å vise hvilke vurderinger et mediehus gjør, kontra andre plattformer, mener Thoresson.




Jeg vil slå et slag for det rasjonelle som en motkraft til det følelsesstyrte. Vi ser absolutt at journalister kan bli mer følelsesstyrt og miste fokus når man står i et mediedrev. Følelser gå på bekostning av arbeidsmetodikk, sier Novak.

I podcasten nevner Novak flere eksempler på at informasjon videreført fra journalister ikke har vært riktige. I noen få tilfeller mener panelet likevel at det kan være fornuftig at informasjon spres hurtig, selvom den kan være feil.

– Et annet eksempel er terrordådet på Drottninggatan i Stockholm, der noen medier publiserte opplysninger om skuddveksling ved Fridhemsplan. Opplysningene viste seg å være feil selvom politiet var kilden, og mediene fikk kritikk. Men jeg forsvarer dem. Hva om situasjonen var motsatt og det ble avfyrt skudd og personer døde?, spør Novak.