Fremtidens medier: Det (u)mulige samarbeidet (ord-for-ord)

Økt samarbeid kan løse utfordringer og frigjøre ressurser til mer journalistikk. Men å skape samarbeid i mediebransjen er lettere sagt […]

Økt samarbeid kan løse utfordringer og frigjøre ressurser til mer journalistikk. Men å skape samarbeid i mediebransjen er lettere sagt enn gjort. Hvorfor er det slik?

Hvilke faktorer hindrer samarbeid? Hva bør mediebransjen samarbeide om? Og vil vi noensinne få en felles, norsk innlogging?

Programleder Kjersti Løken Stavrum har fått besøk av ingen ringere enn Geir Terje Ruud. Han er utviklingsdirektør i NTB, og har jobbet med samarbeidsprosjekt i en mannsalder.

Spill av episoden her:

…eller lytt til Tinius Talks i Apple Podkaster, Google Podcasts, Spotify, Acast, Overcast, Pocket Casts, Soundcloud, Castro eller Castbox.

——————-

Under finner du en ren avskrift av alt som er sagt i episoden. Vi gjør oppmerksom på at Geir Terje Ruud ikke har fått forberede seg på spørsmålene.

——————-

Kjersti Løken Stavrum (KLS): Hvordan blir fremtidens mediehus? Kommer vi til å forholde oss til redaksjoner slik vi kjenner dem i dag? Hvilken rolle kommer journalistikken til å spille? I ti episoder av podkasten Tinius Talks skal vi se på ulike sider av de neste utfordringene for mediehusene. Hvem er de nye mediebrukerne? Hvordan vil mediene gjøre hverdagen vår bedre, og hva vil de bety i samfunnet? Og jeg som snakker heter Kjersti Løken Stavrum, og er daglig leder i Stiftelsen Tinius.

(vignett)

KLS: I denne serien må vi snakke om samarbeid. Det er utrolig viktig. Kjempevanskelig. Og egentlig burde jo hele mediebransjen stått rundt dette bordet nå når vi skal spille en episode om dette. Men vi har den beste i studio: Velkommen til Geir Terje Ruud!

Geir Terje Ruud (GTR): Tusen takk!

KLS: Du har bakgrunn fra VG. Du har jobbet lenge i Danmark – for Ekstrabladet i fire år, faktisk. Så kom du hjem og prøvde å lage samarbeid i Oslo med Oslo Media House. Men nå er du utviklingsdirektør i NTB. Og slik jeg oppfatter det, så reiser du verden rundt hele tiden og blir kjent med folk, og finner ut hvordan mediebransjen kan samarbeide for å få til ting. Og det er derfor du er her nå, da. Hvordan kan mediebransjen bli bedre til å samarbeide, synes du?

GTR: Åhhh… Det var et veldig stort spørsmål å begynne med.

(latter)

KLS: Jeg vet det!

GTR: Vi kan begynne med å senke skuldrene og snakke litt mer sammen litt sånn uformelt, kanskje. Og bli flinkere til å diskutere på litt sånn ikke så alvorlig grunnlag. Vi har en tendens til å… Når vi snakker om samarbeid er vi veldig veldig opptatt av hva vi selv holder på med. Nå er jeg, for eksempel, veldig opptatt av hva NTB holder på med, og hvor viktig vi er for et samarbeid i den norske mediebransjen. Det korte svaret: Senk skuldrene. Snakk sammen. Prøv å finne måter… Og hva er det vi kan gjøre, som ikke er til skade for hverandre. Det er nok kanskje den korteste forklaringen.

KLS: Men sier du egentlig da at man vegrer seg for å snakke om samarbeid, som i mine øyne i hvert fall er et åpenbart behov for – og er store muligheter, fordi man er redd for at noe er til skade?

GTR: Jeg tror man er litt… At de fleste som er redd for samarbeid er redd for sin egen posisjon. Det kan hende noe de har eierskap til er litt mindre egnet enn noe andre har eierskap til. Og det å gi slipp på det man selv holder i, for å gå for noe annet, kan være ganske krevende. Det kan for eksempel bety at du får en noe mindre viktig posisjon selv, eller at du rett og slett blir sett på som litt… Ja, jeg vet ikke… Bakstreversk? Eller en som ikke kan være med, da.

KLS: Nå kjenner jeg litt at kjepphestene mine bare rasler litt i skapet, så nå tar jeg ut den første. For eksempel dette med felles innlogging, da. Fra et brukerståsted så står man jo foran ulike versjoner av innlogginger hvis man vil lese betalt redaksjonelt innhold. Og det minner meg litt om alle de ulike støvsugerposene, som man må forholde seg til om man vil kjøpe støvsugere: Altså et ikke så veldig kundevennlig møte. Hvorfor får man ikke til det?

GTR: Nei, dette tror jeg kanskje er enda lettere å svare på for de som sitter og tør å være ærlig – som jobber med SPiD, aID, eller DNid, eller hva alle disse ID-ene våre heter. Og alle de ID-ene vi har i Norge er jo ganske velfungerende, etterhvert. De er blitt bedre og bedre. Men det ville sannsynligvis vært mye enklere for forbrukerne hvis vi hadde én enkelt. Det tror jeg vil komme til å være helt umulig, og tror jeg vi må se internt i selskap, som Amedia og Schibsted, som har gjort en veldig god jobb på hvert sitt område. Så hvis vi skal få til et samarbeid om dette her, så tror jeg vi må tenke hvordan vi kan beholde de opprinnelige innloggingene, men kanskje bygge et samarbeidsprodukt som er underliggende – som ikke synes i overflaten. Da kunne vi kanskje fått det til.

KLS: Men hvordan da? Forklar litt mer.

GTR: Hvis du som bruker av en Amedia-avis hadde en aID-innlogging, så har vi snakket om hvordan vi kan bygge et eller annet software-produkt, som ligger under alle disse systemene. Som knytter sammen SPiD, aID, DNid og så videre. Som gjør at du kan bevege deg noe mer sømløst mellom de forskjellige mediehusene. Og som gjør at du kanskje kunne få lov til å lese en artikkel på en avis med SPiD-innlogging, selv om du var en aID-bruker. Men dette er ganske krevende, og vi må jo finne ut hvordan økonomien skal være i dette. Men sånn teknologisk tror jeg ikke dette er kjempekomplisert. Og så tror jeg det er mye mindre politisk komplisert for aktørene. Det er mye lettere å gi slipp på noe, om du kan beholde det du har. Eller åpne for nye muligheter, når du slipper å gi slipp på det du har.

KLS: Mmm… Og du tenker at det… Selv om du legger en sånn fellesløsning under de ulike, så vil det at det er ulikt likevel være bedre for kunden enn om man hadde én felles portal?

GTR: Jeg tror dette er en mye kortere vei til noe som kan bli en løsning. Nå tror jeg ikke dette er kjempesannsynlig. Jeg tror det krever mye fotarbeid og mye utviklingstid for å få det til. Men med et slikt system ville man for eksempel også brukt sin Facebook- eller Google-innlogging. Eller Apple-ID-en på samme måte. Så kunne disse også blitt koblet til det samme systemet. Og da hadde du hatt mulighet til å følge transaksjoner gjennom disse systemene som kunne vært bra.

KLS: Men hva med betaling, da? For det er jo også en annen ting. Vi sitter her med disse kortene, og så går de ut. Og så holder vi på i de ulike… Akkurat nå tror jeg jeg har tre purringer, eller betalingspåminnelser, fordi jeg har byttet kort, ikke sant, i mailboksen min. Er det sannsynlig at man kanskje samarbeider på *det* området? Eller er det enda mer usannsynlig?

GTR: Personlig bruker jeg de kredittkortene med kortest varighet når jeg oppretter et abonnement på et medium. Fordi da får jeg ta stilling til det litt senere om jeg faktisk er interessert.

KLS: Det er jo et bra tips, egentlig.

(latter)

GTR: Men da må jeg i alle fall gjøre et aktivt valg én gang i året, og vurdere om jeg faktisk mener dette her. Men jeg tror kanskje at hvis vi hadde en… Si at du betaler 4.000 kroner for et abonnement på en Amedia-avis. Kunne 500 kroner av dette blitt øremerket til bruk andre steder? Og hvis du var mer aktiv enn det, så kunne du ‘fylle på’, på en eller annen måte? Noen vil kunne komme på veldig gode ideer på dette området. Men jeg tror skissen med at man åpner for samarbeid, hadde vært kjempebra.

KLS: Og det er jo ikke så vanskelig å se til musikkbransjen, for eksempel. Det har jo flere pekt på. Svein Egil Omdal var jo den første jeg leste, som for flere år siden pekte på Spotify-modellen – om *det* kunne være noe for nyhetsbransjen. Og det har det jo åpenbart ikke vært, da, siden vi flere år etter ikke har kommet dit. Men var det fordi musikkbransjen fikk det vanskeligere raskere, enn det mediebransjen har, tror du? At de ble tvunget mer til dette, enn det mediebransjen ble – og står i dag?

GTR: Altså: Mediebransjen gjorde noe riktig fra starten, og det var å gjøre seg relativt tilgjengelig for forbrukerne. De fikk et forhold til dem. Spesielt i Norge og Sverige hvor de var langt fremme. Hvis mediebransjen ikke valgt å være så modige, så ville situasjonen her oppe, tror jeg, vært veldig alvorlig per i dag. Det kunne vært veldig bra for, for eksempel, nettavisen, som kunne gått enda hardere ut i markedet hvis vi hadde jobbet med betalingsmurer fra starten på 1990-tallet. Det musikkbransjen gjorde, var at de ikke tok hensyn til at det faktisk var lettere å drive med ulovlig nedlasting, enn å få kjøpt musikk lovlig. Altså: Det var lettere via Napster-systemer og sånt noe, å stjele musikk, enn det var å kjøpe musikk lovlig. Det er klart: Da har du et problem. Og så tok det lang tid før bransjen egentlig var interessert i å snakke om nye løsninger. Og da Spotify, og den type produkter – Tidal og sånt noe – kom, så ble det et svar på det musikkbransjen kanskje burde tenkt på mye tidligere. Problemet er jo at Spotify ikke er lønnsomt per i dag, så vidt jeg vet. Det er også noe: Du har all verdens musikk, og alle i hele verden hører på det, og fortsatt er det ikke økonomi i det. Altså: Jeg kan høre Fairytale of New York med The Pogues 40 ganger i jula for få slippe å høre på annen type julemusikk.

(latter)

GTR: Men jeg leser jo en nyhetsartikkel stort sett bare én gang. Så den gjentakende greia du har på musikktjenestene, den har du jo i liten grad på nyheter. Så jeg tror ikke på Spotify-modellen. Men jeg drømmer om en sånn… At vi kan få betale 20 eller 30 eller 40 kroner for én artikkel, som jeg har veldig lyst til å lese – uten å bruke masse tid på å bli abonnent. Det kunne jeg ønske meg.

KLS: Og at det egentlig bare var å klikke på, og så fikk du den artikkelen uten noe flere viderverdigheter.

GTR: Ja.

KLS: Mmm. Hvilke klare fordeler ser du, hvis mediebransjen – la oss holde det først her hjemme i Norge, og gjerne i Sverige, det er mer overkommelig sånn. Hvilke fordeler ser du, eller hva ville man kunne fått til hvis man var bedre på å samarbeide.

GTR: Jeg tror man kunne spart ganske mye ressurser, eller man kunne brukt ressursene sine mye smartere. Ved å samarbeide kunne man gjøre flere ting sammen, som gjør at du bruker færre ressurser på akkurat den ene tingen. Det ville gjort at du får frigjort ressurser til å jobbe med mer interessante ting. Og hvis du samarbeider på det som ikke er konkurransevridende, men prioriterer ressursene på det som faktisk viser forskjellen på de forskjellige mediehusene, så tenker jeg du har kommet langt.

KLS: Det høres bra ut, men så er det vanskelig å vite hva du har i tankene. Kan du være mer konkret?

GTR: Ja, ett eksempel vi har jobbet litt… Vi har snakket litt med noen… Eller: Begynt å snakke med noen av økonomimediene i Norge. De bruker ganske mye ressurser på å overvåke markedet, som de sier. Altså: Børsmeldinger, laksepriser, oljepriser, valutakurser og alle mulige slike ting. Jeg tror både… Nå har jeg snakket med både E24 og DN og så vidt med Hegnar om dette, og jeg tenker at hvis jeg sier det sitter bortimot 15-20 mennesker i Norge og jobber med dette totalt, så er nok dette sannsynlig. Det er superviktig at de er raske med disse meldingene, at de får ut en kort versjon når det kommer en viktig børsmelding, ut til deres kunder som er interesserte i akkurat *det* selskapet. Jeg tenker at her kunne, for eksempel, NTB tatt en rolle og satt av kanskje seks personer til å jobbe med dette vi snakker om her. Og så kunne dyktige folk i de andre økonomimediene jobbet med det jeg kaller ‘riktig journalistikk’. Altså gått videre på de samme områdene. Her er litt slik vi jobber på sportsdata allerede, hvor vi gjør en ganske stor innsats for ganske mange – hvor det ser ut som nesten alle norske medier kommer til å koble seg på oss etterhvert, fordi vi løser en infrastruktur-jobb, nærmest.

KLS: Og da har du jo nevnt NTB – igjen.

(latter)

KLS: Det er greit det, altså.

GTR: Jeg får lønn derfra…

(latter)

KLS: Og du og jeg var nylig på samme studietur til Canada. Til Toronto. Og de vi besøkte der var jo Canadas versjon av NTB, som nå har fått en mer aktiv rolle i å skape samarbeid i mediebransjen i Canada. Og det synes jeg jo var veldig besnærende, egentlig. For å ta den typisk journalist-kritiske tilnærmingen: Har NTB vært for dårlige på å skape samarbeid i bransjen? Dere er jo tross alt en aktør som eies av nesten alle mediehusene i Norge, og dere har 150 års erfaring med å samarbeide med den samme bransjen. Men så… Ja… I den digitale alderen er det kanskje mer å hente?

GTR: For ikke bare å snakke om NTB, da. Men også snakke om andre internasjonale nyehtsbyråer, så er det mange som opplever at… Selv om du har hele bransjen som eiere, så er det ikke alltid at det bidrar positivt. For øyeblikket har vi et fantastisk bra styre, og vi kjører på som bare det. Men man kan også se at selskap som ikke er store samarbeidspartnere på utsiden, heller ikke klarer å samarbeide når de kommer inn i et styre i et selskap som… Ikke nødvendigvis NTB, men man kan si *det* også. I NTB er vi langt fremme i forhold til de andre selskapene vi kan sammenligne oss med. Vi har jo eiere som vil oss vel, og som lar oss få lov til å gå inn i denne type diskusjoner og se om vi kan ta en sterkere posisjon.

KLS: Så hva er da din visjon for NTB, for eksempel fem år frem i tid? Hvor skulle du ønske at dere klarte å være da?

GTR: Jeg skulle i hvert fall ønske at vi klarte å identifisere flere områder hvor vi kan løse oppgaver for ganske mange av kundene våre. Hvis det er mer enn tre av våre kunder som har behov for å få løst en oppgave, så er det sannsynligvis fornuftig at vi løser det for de tre. Hvis det er 30, så er det på en måte en no-brainer at det er en god idé. Jeg håper vi klarer å ta en sterkere posisjon, og støtte opp om selskapene som ønsker å effektivisere driften sin, og frigjøre midler til å drive mer av den frie journalistikken. Mye av det vi kan levere er jo ting som kan være lojalitetsskapende. Altså, når vi begynner å produsere 170.000 fotballreferat i Norge, helt ned til 9. divisjon og ned til 12 år gamle gutter og jenter, så er det naturligvis lojalitetsskapende for en lokalavis å ha alle de kampene liggende bak – eller for de innloggede brukerne på nettstedet. Men det er jo ikke noe som driver dem frem i konkurransen mot de andre. Så da må de bruke kreftene på å lage egne ting selv.

KLS: At de lager unik verdiskapning på et felles grunnlag.

GTR: Ja.

KLS: Ja.

GTR: Så gjør du kan beholde lojaliteten hos brukerne dine noe lengre, fordi du faktisk gir dem mer innhold de synes er relevant. Hvis barnebarnet ditt har spilt fotballkamp, for eksempel. Det er ikke så mange som dekker det.

(latter)

KLS: Mmm. Nei, det er jo ikke det. Men det er en veldig interesse for oss som vil lese om akkurat den kampen.

(latter)

GTR: Hvis 170.000 fotballkamper har 100 lesere på hvert referat, så blir dette ganske bra tall etterhvert. Men jeg tror ingen av de 170.000 referatene vil, eller bør – kanskje, bikke 1.000 lesere. Det er jo ikke det som er målet.

KLS: Nei, da er det i tilfelle noe helt spektakulært som har skjedd på den kampen, og da bør det kanskje være….

GTR: Da kan det være at fotball-roboten vår har gått amok.

(latter)

KLS: Ja, det kan jo være nyhetsstoff på en helt annen måte – uten å spekulere mer i *det*.

KLS: Men: Vi hadde nylig Amy Webb på besøk i dette studioet. Hun er jo relativt godt kjent i mediebransjen. Futurist. God til å spotte trender. Det er jo det hun egentlig lever av. Og hun var veldig opptatt av at mediebransjen burde dempe jaget etter å lage mer og mer innhold, og heller bli flinkere til å lage – eller sterkere og unik distribusjon av dette innholdet. Fordi: Hun var veldig klar på at disse store teknologiselskapene, for eksempel Facebook, *ikke* er en venn av mediebransjen. Og når jeg sier det, så er det fordi jeg håper at du kan si at ‘ja, *der* gikk det an å gjøre noe’. Tror du det?

(latter)

GTR: Altså: Distribusjon er det aller viktigste vi jobber med i det selskapet jeg jobber i – som heter NTB.

(latter)

KLS: Dette er *snart* content marketing!

(latter)

GTR: Det å treffe kundene våre med innholdet. Altså: Vi er jo en business-til-business-leverandør. Så hvis vi treffer våre kunder med innhold som deres brukere igjen har nytte av, da treffer vi veldig bra. Og så tror jeg vi kommer til å dramatisk øke antallet artikler vi kommer til å produsere. Men de vil være produsert av automatisering. Og så tror jeg NTB, det synes jeg nyhetsredaktør Sarah Sørheim bør svare på i stedet. Men jeg tror NTB kommer til å lage flere lengre og grundige artikler. Flere av den typen som journalistene også liker å levere. I tillegg til at vi kommer til å levere inn til nyhetssentere på en helt annen måte. Men jeg tror vi kommer til å se at vi frigjør ressurser, slik at vi tar ned antallet artikler. De artiklene vi lagrer – altså menneskeskapte artikler – de artiklene bruker vi mer tid på. Og så er det en masseproduksjon av artikler, som er sånn passe interessante, fordi det handler om ting som kan automatiseres. Da snakker vi om fotball, boligsalg, økonomi og konkurser og alle mulige slike saker.

KLS: For det er klart at når du snakker om automatiserte artikler, så er jo det typisk… Eller det vil gjerne ofte være saker som er av spesiell interesse for noen. Men der hvor NTB hadde sitt utgangspunkt var jo at man lagde tilgjengelig fellesstoff. Og at avisene faktisk trykke det samme innholdet via NTB-bylinen. Men i den digitale tiden gir det jo egentlig ikke så mye mening at alle lett tilgjengelig digitale aviser har det samme innholdet. Da er det vel kanskje viktigere at man har et mer teknologisk samarbeid – eller samarbeid på infrastrukturen?

GTR: Ja, jeg tenker at robotjournalistikk mest handler om infrastruktur. Det handler om å få produsert en masse ting som er nødvendig for å skape en basis, slik at du kan drive med ordentlig journalistikk på toppen av det. Så skal jeg ikke fornærme de som driver med robotjournalistikk.

(latter)

KLS: Eller fornærme robotene…

(latter)

GTR: Neida. Det går bra… Men jeg tror at nesten alt vi gjør av nye ting på samarbeidsområdet handler om teknologi. Det er jo teknologi som ligger i bunnen både på masseproduksjon og på distribusjon. Og sørge for at de riktige kundene for det riktige innholdet. Vi har jo automatisert tagging av artikler, slik at vi fanger opp hvilke av våre kunder som har nytte av de forskjellige artiklene vi produserer. Hvordan vi kan automatisk tagge bilder med bildegjenkjenning, slik at vi kan sende bildene til de kundene som har bruk for det. Jeg tror teknologi kommer til å ligge i bunnen for mye av dette samarbeidet. Og så tror jeg teknologi kommer til å… Vi sier teknologi kommer til å endre måten vi produserer, distribuerer og konsumerer innhold på. Det er sånn passe…

KLS: Passe stort?

(latter)

GTR: Passe stort.

KLS: Ja, det vil jeg si! Men du har jo en helt unik evne til å knytte kontakter rundt om kring i verden. Og reiser jo mye og speider mye. Er det noen som ligger lengre fremme på samarbeid. Er det noen Norge og Sverige burde se til, eller ligger vi egentlig ganske godt an i en bransje som ikke er god til å samarbeide?

GTR: Jeg føler situasjonen i Norge nå er bedre enn den har vært på lenge. Men at vi er i en posisjon hvor det er mulig å snakke om samarbeid på en helt annen måte enn tidligere. Norge er på ingen måte et håpløst tilfelle i verdenssammenheng. Det er mye verre de fleste andre steder hvor det er mange flere gamle menn i dress, som sitter på hver sin topp og passer på tingene sine. Så i Norge nå tror jeg faktisk det er en mulighet å få til ting. Vi kan jo bare se til nabolandet – til Danmark, hvor jeg har jobbet mye. Og sett hvordan det har vært en totalt tilspisset kamp mellom de private mediene og Danmarks Radio. Så jo endte med at de private mediene til sist fikk medhold i at Danmarks Radio var for sterke. Myndighetene kuttet egentlig én milliard, men først en halv milliard, som Danmarks Radio måtte spare vekk. De pengene ble jo bare borte fra mediebransjen. De endte jo som skattelettelser til folket i stedet for å styrke andre deler av mediebransjen. Så det endret egentlig ingenting, bortsett fra at Danmarks Radio fikk trimmet organisasjonen en god del. Jeg håper vi klarer å få til en annen type dialog i Norge mellom – eller at vi klarer å fortsette en ganske god dialog mellom de store mediehusene og ikke minst de offentlige aktørene.

KLS: Ja, og da er det jo egentlig NRK vi snakker om her hjemme. Og vi har jo hatt både litt tilspisset, men også forsøksvis konstruktiv samtale om hvordan NRK bidra til å styrke mediemangfoldet. Og har de noe å by på i dette. Og vi skal være så ærlig å si at det har vært litt tungt fremover, og det er blandede tilbakemelding, slik jeg hører det i hvert fall, på hvor bra man synes samarbeidet har gått. Og nå lagde jeg ikke samarbeid med gåsetegn, men det kunne man også gjort i noen henseende. Men hva er din tilnærming til denne problemstillingen? Altså: Er NRK venn, fiende eller frenemy, som er et veldig mye brukt uttrykk?

GTR: Altså: Først skal vi være veldig glad for at vi har et sterkt og godt NRK i Norge. De land som tar seg råd til å ha en god broadcaster, en nasjonal broadcaster, skal være glad for det. Så tror jeg det kan… De som har den posisjonen som NRK, BBC og Danmarks Radio – og så videre – har, må være seg sitt ansvar bevisst, og se hvordan de kan bidra til å styrke – ikke bare kunnskapsnivået i folket, men også de andre medieselskapene for å bidra til mediemangfold. Noe av det de gjorde bra for en del år tilbake var da de begynte å bygge opp priv— Altså: Da NRK, og ikke minst TV2, kjøpte tjenester av selskap som Monster, for å produsere TV-sendinger. Det gjorde at det ble bygget opp et ganske stort og godt eksternt produksjonsmiljø for TV i Oslo, blant annet. Som gjorde at det var mulig for ganske mange å kjøpe tjenester fra disse, som ble billigere enn å ansette mennesker i … Jeg er sikker på at NRK også sparte penger på dette i stor stil. Pluss at det ble mulig også for en helt ny aktør som VGTV å kjøpe seg tjenester fra veldig profesjonelle leverandører på et ganske tidlig tidspunkt. Kunne vi se for oss at vi fant andre områder, også kanskje innenfor nyhetsjournalistikken, hvor vi sa: Jammen er det noe NRK kan outsource, som vil styrke resten av bransjen? Er det noe NRK kan outsource, som ett eller annet selskap løser, men som også Firdaposten eller Altaposten har nytte av? Da har vi funnet kjernen i noe som kanskje kan være positivt på lang sikt.

KLS: Og det er jo veldig interessant. For jeg husker for noen år siden var det møte i Kringkastingsrådet, hvor det nettopp ble presentert det du sier: Hvordan NRK hadde bidratt til å bygge opp private produksjonsselskaper på kultursiden, og var veldig stolt av det. Og åpenbart, som du sier, hadde jo det en slagside internt i NRK, hvor de hadde dratt ned sin egen produksjon. Og så er det veldig interessant, det du da peker på, at man kan se en parallell til nyhetssiden. Er det ting de gjør som kunne blitt felleseie? For eksempel, tenker jeg, da, via NTB. Men er det fordi NRK i sin sjel egentlig kjenner at det vil treffe konkurransen, slik du har sagt egentlig er grunnen når man ikke samarbeider – så er det egentlig noe man er redd man … Ja, det svekker ens egen konkurranseevne?

GTR: Det kan hende at det er en del av det. At man er litt bekymret for sin egen posisjon. Jeg tror at hvis jeg var NRK, så ville jeg nok ikke være bekymret for den posisjonen, for den er sterk og de er høyt elsket av både politikere og folk – i hvert fall mange politikere…

KLS: Det må vi anta, siden NRK i grunnen bare har styrket seg i disse årene med en regjeringspartner som i alle år har sagt at de skulle gå løs på NRK.

GTR: Ja, og jeg tenker det er et godt tidpunkt for NRK og selv identifisere områder hvor de kan gjøre en innsats for å styrke selskapene rundt seg. Og jeg tror det krever litt tid å diskutere oss frem til hva dette kan være. Men altså: Den rene løpende nyhetsovervåkningen er jo NTB kjempegode på. Og det er NRK veldig god på. Og VG bruker mye ressurser på det. Skal vi si: Jammen, den løpende nyhetsovervåkningen – litt som da jeg snakket om økonomi og sport tidligere – kunne det plasseres ett sted, så vi alle sammen sparer litt krefter, så vi kan bruke ressursene våre smartere? Men jeg tror det krever ganske mye fotarbeid og tørre å tenke litt uten å tenke alt for mye på konsekvensene her i starten. Prøve å komme opp med noen gode forslag, og så diskutere det før man blir alt for engstelige for hva det kan medføre.

KLS: Du er jo en diplomatiets mann, men hender det at du bare har lyst til å slå i bordet og si: Nå må dere bevege dere fortere! For det er jo – nå legger jeg til mine egne tanker rundt dette – det er jo en enorm konkurransesituasjon man står overfor, og det er jo aktører som har kjempemuskler. Og så driver vi egentlig å krangler innimellom, tenker jeg, i hvert fall rives om detaljer.

GTR: Jeg må si at når jeg reiser rundt i verden, som jeg åpenbart ifølge deg gjør veldig mye…

(latter)

KLS: Ja, men du må gjerne korrigere det inntrykket! Men du har ikke gjort det.

(latter)

GTR: Jeg liker å skape det inntrykket. Jeg synes det er veldig nyttig. Jeg har jo sagt i ganske mange år at jeg føler at vi i mediebransjen så snakker vi litt om hvordan vi kan forbedre vår egen posisjon litt. Hvordan kan vi styrke vår egen posisjon. Vi tenker ikke så mye på sluttbrukeren. Så hvis du drar på South by Southwest, eller tilsvarende – hvor jeg ikke har vært på mange år fordi det blir for mye folk – så er det egentlig mer interessant å følge et teknologiløp på helseteknologi, enn det er å sitte å følge mediediskusjoner. Fordi mediebransjen vil snakke om hvor vanskelig det er, og du har Google og du har Facebook og sånne ting. Men det er jo ingen grunnleggende forslag til hvordan vi faktisk kan komme videre. Hvis du ser på de som driver med helseteknologi, så er det jo ett mål: Og det er å gjøre livet bedre for folk. Og hvis vi hadde klart å hoppe over alle de tankene om hva som er viktig for oss som medier og ansatte i mediebransjen, så tror jeg vi ville kommet mye lengre. Hvis jeg får lov til å skryte litt av meg selv, så skrev jeg en bok for noen år siden om entreprenørskap i mediebransjen, og egentlig mangelen på det. Men en professor i Bergen, som heter Alexander Cappelen, på handelshøyskolen, sa noe veldig klokt: Han tror egentlig at mediebransjen må oppleve den totale krise før innovasjonen virkelig kommer i gang. Litt, som han snakker om, at Norge etter oljen – hvordan skal vi diskutere hva Norge skal leve av etter oljen? Han sier det ikke er mulig å diskutere det, men når oljen er slutt, så vil det ta helt av. Da vil det komme mange gode forslag til hva vi skal leve av etterpå. Så det er mulig… Vi har jo snakket nå i hvert fall i 25 år om en forferdelig mediekrise. Den begynner vel nå å nærme seg det nivået vi spådde, eller som vi har snakket om allerede på 1990-tallet. Nå er det snart så alvorlig som vi har snakket om kjempelenge. Kanskje bidrar dette til at vi tør å ta noen litt modige valg og litt lengre steg.

KLS: Så aldri så galt at det ikke kan bli godt for noe?

GTR: Nei, det kan du godt si.

KLS: Takk skal du ha, Geir Terje Ruud, du er utviklingsdirektør i NTB. Og vi har snakket om samarbeid, og nå får vi bare krysse fingrene og tenke at det er i 2020 at det kommer til å skje.

GTR: Nemlig.

(vignett)

KLS: Denne podkasten er produsert av Hansine Korslien for Stiftelsen Tinius.

(slutt)