Var mediene bedre før?

Per Egil Hegge og Harald Stanghelle forsøker å dissekere påstanden «var mediene bedre før?», i den nyeste episoden av Tinius Talks. […]

Per Egil Hegge og Harald Stanghelle forsøker å dissekere påstanden «var mediene bedre før?», i den nyeste episoden av Tinius Talks.

Var mediene bedre før? Vil angrepene på mediene gjøre de bedre? Og når vi snakker om ekkokamre i dag, var det egentlig verre før? Kjersti Løken Stavrum, CEO i Stiftelsen Tinius, snakker med Aftenposten-veteranene Per Egil Hegge og Harald Stanghelle, som begge har hatt journalist- og redaktørroller i norske medier.

Hør episoden her, eller lytt til Tinius Talks på iTunes, Spotify eller SoundCloud.

Om mediene var bedre før eller om de er bedre nå, det er et spørsmål som opptar mange.

– At vi må anstrenge oss litt mer i vår bransje, det er jeg ikke så sikker på at er så veldig usunt, sier Per Egil Hegge.

– Jeg tror at vi ikke lenger er portvoktere til offentligheten. Både Per Egil og jeg har opplevd tider der redaktører og journalister var det. Men nå blir man korrigert og arrestert, sier Harald Stanghelle som i all hovedsak mener vi bør være sjeleglad for at det er dagens medier vi har.

Panelet mener at norske medier i dag er i større opposisjon uansett hvem som styrer, og at det skiller dagens medier fra partipressen i gamle dager.

– I dag kan du se at en avis som på lederplass heller mot de sosialdemokratiske standpunktene kan ha veldig skarpe avsløringer om arbeiderpartiets indre liv, og det samme gjelder på den andre siden. Vi er ute etter det som skjer uansett, forteller Harald Stanghelle.

– At du kunne være sikker på at et kritisk ord om høyre, det fant du aldri i Aftenposten, det var ikke en ettertraktelsesverdig situasjon, sier Per Egil Hegge.

Men inntoget av falske nyheter og bruken av begrepet «fake news», mener panelet er vanskelig å takle for mediene.

– Løgn blir slengt ut som om det var fakta og hvis man blir imøtegått, så blir man bare møtt med «det er fake news». Det er en slags devaluering av de idealene som en har hatt siden opplysningstiden – at meninger skal være frie og at fakta skal være hellige, sier Harald Stanghelle. Men han mener ikke falske nyheter er et nytt fenomen.

– Du kan godt si at dimensjonen er litt større i dag. Men hvis du går tilbake til forrige århundreskiftet, til krigen på Cuba på 1890-tallet, så er det altså en aviskonge som sier «skaff meg bildene, så skal jeg sørge for krigen», forteller Per Egil Hegge.

Kjersti Løken Stavrum, administrerende direktør i Stiftelsen Tinius, spør panelet om angrepene kan virke skjerpende på pressen. Hun refererer til at mange mener journalister har et robust selvbilde, og lurer på om det er bra?

– Hvis det blir for høyt er det ikke bra, sier Per Egil Hegge, og legger til:

– Det er noe på engelsk som heter «The schoolyard bully who can dish it out, but who cannot take it» – altså, bølla i skolegården som kan dele ut juling til andre, men som ikke kan ta imot selv, sier Per Egil Hegge.

– Gudene skal vite hvor mange diskusjoner jeg har hatt med journalister som vil at vi ikke skal trykke et kritisk innlegg mot akkurat den reportasjen de har laget. Der er vi veldig lite rause, og vi ville stått oss på å akseptere kritikken, sier Stanghelle.