Vender rubrikkene tilbake? (ord-for-ord)

Hvilken rolle spiller rubrikken og rubrikkselskapene for fremtidens mediehus? Programleder er Kjersti Løken Stavrum får besøk i studio av Christian […]

Hvilken rolle spiller rubrikken og rubrikkselskapene for fremtidens mediehus?

Programleder er Kjersti Løken Stavrum får besøk i studio av Christian Printzell Halvorsen. Han er administrerende direktør i Finn og leder de nordiske markedsplassene til Schibsted i Norden.

Hvilke synergier kan mediehusene og markedsplassene ha av hverandre? Og hvilke nye tjenester jobber Finn med?

Spill av episoden her:

…eller lytt til Tinius Talks i Apple Podkaster, Google Podcasts, Spotify, Acast, Overcast, Pocket Casts, Soundcloud, Castro eller Castbox.

Under finner du en ren avskrift av alt som er sagt i episoden. Vi gjør oppmerksom på at Christian Printzell Halvorsen ikke har fått forberede seg på spørsmålene.

(start)

Kjersti Løken Stavrum (KLS): Hvordan blir fremtidens mediehus? Kommer vi til å forholde oss til redaksjoner slik vi kjenner dem i dag? Hvilken rolle kommer journalistikken til å spille? I ti episoder av podkasten Tinius Talks skal vi se på ulike sider av de neste utfordringene for mediehusene. Hvem er de nye mediebrukerne? Hvordan vil mediene gjøre hverdagen vår bedre, og hva vil de bety i samfunnet? Og jeg som snakker heter Kjersti Løken Stavrum, og er daglig leder i Stiftelsen Tinius.

(vignett)

KLS: I gamle dager, da vi hadde papiraviser, var rubrikken ekstremt viktig. Og spørsmålet nå er jo da: Hvor er rubrikkene i dag, og hvilken rolle spiller rubrikken i fremtidens mediehus? Og til å gi de beste svarene på denne har vi fått den beste personen i studio, nemlig Christian Printzell Halvorsen. Velkommen til deg!

Christian Printzell Halvorsen (CPH): Takk! Takk for det.

KLS: Du er sjef for markedsplassene i Norden i Schibsted.

CPH: Stemmer.

KLS: Og Finn.

CPH: Ja.

KLS: Ja. Og du har vært det før.

CPH: Ja, det har jeg.

(latter)

KLS: Og du har til og med vært produktsjef for de internasjonale markedsplassene i Schibsted, før man lagde Adevinta som et eget selskap. Og du har jo også jobbet i Cxense, det skal vi ikke snakke om nå, men jeg bare nevner det som en del av bakgrunnen din. Men nå er du altså tilbake, og det er jo veldig bra?

CPH: Ja, det er kjempegøy!

KLS: Du føler ikke at du møter deg selv i døra i hverdagen, eller?

(latter)

CPH: Ja, men det er som å komme hjem, på mange måter. Kommer tilbake til kjente problemstillinger, samtidig som verden har beveget seg videre. Så man må sette seg inn i litt nye ting også. Så det er gøy!

KLS: Ja, men det er bra: For det siste må vi jo snakke mer om. Men jeg må stille deg – helt konkret – dette spørsmålet: Rubrikken. Helt avgjørende for inntektene i de gamle papiravisene…

CPH: Ja.

KLS: Så tok jo Schibsted – og dette er jo en gammel historie som man fortsatt liker å snakke om – så tok Schibsted ut disse rubrikkene og lagde Finn. Som jo har vært en utrolig vellykket historie. Men hvilken rolle spiller Finn, eller rubrikkselskapene, i det moderne mediehuset?

CPH: Ja, jeg synes det er en interessant refleksjon, og en interessant historie som du begynner på der. For rubrikken og mediehusene var jo i gamle dager, i papiravisen, ekstremt tett integrert. Og så skilte man det fra hverandre, og lot rubrikken vokse på egen hånd og på sine egne premisser. Og det har vært et fantastisk eventyr for Schibsted som sådan. Men nå begynner vi å se muligheter for å koble dette sammen igjen, ikke sant? Når man ser på Norge og Sverige, så bygger vi koblinger mellom markedsplassene og mediehusene, hvor man som forbruker egentlig skal bevege seg mellom disse sidene på en veldig naturlig måte. Og at vi også kan bruke kunnskapen om deg som forbruker til å gi deg en bedre opplevelse på tvers av disse tjenestene.

KLS: Vi må være litt mer konkret på dette. For før så var det jo – som man ofte bruker på norsk, dessverre – så var jo rubrikken og nyhetene ‘bundlet’.

CPH: Yes.

KLS: Ikke sant? Og så ble det ‘debundled’ når man, for eksempel, lagde Finn.

CPH: Ja.

KLS: Og det jeg hører du sier nå er at vi ‘bundler’ igjen. Men hvordan gjør man det?

CPH: Jeg vil ikke si at vi bundler det som et produkt. Men mer det at vi lærer å kjenne deg som forbruker på tvers av disse tjenestene. Og ved at vi både vet hva du har lest av nyheter på Aftenposten og VG, og vi vet hva du er interessert i på Finn. Da kan vi gi deg mer personlige tjenester knyttet tilbake – og også utnytte det i annonsørsammenheng til å ha mer relevante produkter for annonsører.

KLS: Det du sier er at jeg kunne fått et bedre Finn-søk hvis vi hadde gjort dette før?

CPH: Det kan godt hende at Finn-søket også kunne blitt bedre. Slik det er i dag har vi noen muligheter til å, for eksempel… Du har vært inne og søkt på Finn Eiendom, på boliger. Og så kommer du på VG i etterkant, og plutselig kan du bli møtt av en bolig på forsiden av VG, som ligner på den du har søkt etter på Finn, men som du ikke har sett før. Så plutselig treffer vi deg i en annen setting, men med noe som er relevant og tilpasset til deg som forbruker. Det er den type koblinger som vi håper å kunne se mer av fremover.

KLS: Og det vi egentlig står og snakker om nå er jo dataene vi legger igjen, ikke sant?

CPH: Ja, ikke sant? Det er det.

KLS: Ja. Men på hvilken måte jobber nå Schibsted for å få dette til?

CPH: Vi har jo jobbet med dette i flere år allerede, og én av de viktigste tingene der er jo at vi har en felles innlogging på tvers av både markedsplassene og mediehusene. Schibsted-kontoen. Så det er jo det som blir den linken mellom de ulike tjenestene. På samme måte som når du er i Googles økosystem, hvor du beveger deg mellom YouTube, Gmail og søket på en sømløs måte, så kan man dette mer og mer også innenfor Schibsteds sfære.

KLS: Men hvordan vil du si da at Schibsted kan konkurrere med Google, for eksempel?

CPH: Ja.

KLS: Er det i det hele tatt mulig å se for seg?

CPH: Definitivt! Jeg tenker jo at Schibsted skal være den som kjenner de norske forbrukerne og de nordiske forbrukerne aller best – gjennom alle de kontaktpunktene vi har med det nordiske folket hver eneste dag. Og da kan man definitivt konkurrere mot Google og andre globale selskaper – med den styrken vi har.

KLS: Vi i Stiftelsen Tinius er jo den kontrollerende eieren av Schibsted. Og det sier jeg nå bare for å minne om det, men også for å si at vi er veldig glade for *det* svaret…

(latter)

CPH: Ja.

KLS: …som du ga der! Men forklar meg litt: På hvilken måte er de dataene som jeg legger igjen når jeg leser Aftenposten og VG, for eksempel, annerledes enn de dataene jeg legger igjen når jeg har vært hos Finn?

CPH: Ja, det er jo helt ulike atferdsmønstre som du har på ulike tjenester. Når du er på en markedsplass så legger du jo inn atferdsdata som sier noe om din kjøpsintensjon, eksempelvis. Mens på et nyhetsmedium er det helt andre typer data. Mer knyttet til interesseområder – hva er det som interesserer deg? Er det sport? Er det kultur? Er det de ‘vanlige nyhetene’? Eller er det andre ting? Så det er veldig ulike typer atferdsdata. Og så har vi jo andre typer tjenester: Om det er Prisjakt, eller om det er andre ting som sier *andre* ting om deg som forbruker.

KLS: Der introduserer du jo en annen tjeneste også…

CPH: Mmm.

KLS: …som da har en egen rolle i dette nye mediehuset. Men er det noe data du skulle ønske dere hadde, som dere ikke har?

CPH: Ehhh… Ja, det er jo… Sånn generelt sett så skulle jeg ønske vi hadde enda flere innloggede brukere. At vi vet mer hvem du er. Og at vi på den måten kan koble dine data på tvers av devices, for eksempel. Det er vel *det* punktet vi aller helst ønsker å kunne levere på for forbrukerne.

KLS: Så du har jo lang erfaring med å jobbe med denne type produkter, og også annonseprodukter fordi du jo gründet Cxense. Men under samtalen om data vaker jo alltid spørsmålet om personvern.

CPH: Ja.

KLS: Med din erfaring – også internasjonalt: Mener du nordmenn er for skeptiske til å dele data, eller skulle du ønske de var mer rause med dataene sine? Eller er det en sunn fornuft i bunnen?

CPH: Jeg mener at forbrukerne ønsker personaliserte tjenester. Det synes jeg vi ser overalt. Det at du får innhold som er tilpasset deg, det er det et ønske og behov for. Og det ser vi på den måten at dette driver atferd og bruk. Og samtidig med dette er det en økende interesse og økende skepsis for dette med å gi bort data, og dette med at man er opptatt av personvern, som kanskje taler i den andre retningen. Men jeg tror det er fullt ut mulig å levere på begge deler: Både være en personlig tjeneste, og samtidig levere på det tillitsforholdet som det er å ta vare på dine data. Og der synes jeg Schibsted spiller en veldig viktig rolle i det.

KLS: Mmm. Så nevnte du helt i starten – kastet liksom ut et snøre der – om at dere skal lage nye produkter. Og du har nevnt Finn Eiendom, selvfølgelig. Og det er Finn Jobb og Torget, ikke minst, som mange av oss har god erfaring med.

(latter)

CPH: Ja.

KLS: Men hvor er det du ser de store retningene for markedsplassene fremover?

CPH: Nå har vi lagt en strategi hvor vi har sagt at vi skal – i tillegg til å ivareta, på en måte, de kjerneområdene som vi har i dag, som du var inne på: Jobb og Bil og Eiendom og Torget, og så videre – så skal vi også gå dypere inn og utvikle noen av undervertikalene, som kanskje ikke er like kjente. Så på ett område vi har jobbet mye med både i Norge og Sverige, det er leiemarkedet for bolig, eksempelvis. Og hvordan kan vi gjøre det til en tryggere og mer sømløs opplevelse – både for leietaker og utleier? Og det vil komme flere av den type undervertikal-tjenester. Og så har vi også satt oss et mål om at vi ta noen helt andre typer markedsplass-områder, og se om vi kan utvikle disse. Og der har vi ikke kommet like langt ennå, men vi har noen sporer til det. Og ett område som vi har begynt å jobbe med er en tjeneste som heter Style Time, som er en tjeneste, rett og slett for booking av eksempelvis fristørtimer og den type ting. En annen type markedsplass som er innenfor tjenesteområdet. Og generelt har jeg tro på at tjenesteområdet som sådan kommer til å vokse mye fremover.

KLS: Forstår jeg deg rett, da: Er det en sentralisert booking for ulike frisører, er det det du tenker? Eller skal alle frisører legge inn sine…

CPH: Ja, det kan både være at det er en booking-tjeneste for den enkelte frisørsalong, som de kan bruke på sine nettsider. Men: Vi kommer jo fra markedsplassperspektivet, så det er også et sted hvor du kan si at: Jeg trenger en frisørtime, og så finner vi muligheter for det blant tilgjengelige frisører, da.

KLS: Det hørtes virkelig veldig bra ut.

CPH: Ja.

KLS: For alle oss som innimellom våker og har den største ‘bad-hair-day’-en av alle…

(latter)

KLS: …vi kan bare legge det ut…

(latter)

CPH: Ja, her har du muligheter til å komme deg gjennom dagen.

(latter)

KLS: Virkelig mulighetenes marked!

CPH: Ja.

KLS: Miljøperspektivet.

CPH: Ja.

KLS: Det er jo viktig for Finn, antar jeg.

CPH: Ja.

KLS: Vi kan jo ikke ha en samtale med fornuft gående uten å snakke om miljøet, i vår tid. Er det gjenbruk som er det store, eller er det låning som blir større, tror du?

CPH: Ja, jeg vil si at generelt har bærekraftperspektivet blitt mye sterkere i markedsplassene. Og det er jo drevet av en samfunnsendring, og en samfunnsbevissthet om temaet. Så jeg vil si at det vi ser er at spesielt dette med at man selger brukte gjenstander – man tror at gjenstanden man har brukt kan få et nytt liv et annet sted – er definitivt i vekst. Det å kjøpe brukte varer ligger litt bak, men det kommer enda sterkere det også.

KLS: Ok, så folk har lettere for å ville selge, enn å kjøpe?

CPH: Sånn er det nok. Men det er nok bare en tidsforskyvning mellom de to, tror jeg. Og så er det den andre siden ved det: Det er nok også en trend det at man har et litt mindre behov for å eie, og kan kanskje i større grad leie eller bruke andre mekanismer. Vi ser innenfor bil-området at det vokser frem bildeling, bilabonnement, leasing og den type ting, som er nye former for det å ha tilgang til bil – som er annerledes enn at du nødvendigvis *må* eie det.

KLS: De fleste med en Facebook-konto har jo også lagt merke til at Facebook er aktive på markedsplass-siden. Hvordan vurderer du dem som konkurrent?

CPH: Dette er jo noe vi har sett over mange år. Og at det har vokst frem, spesielt i lokalområder, og spesielt i det vi kan kalle ‘torget’-kategorien i Norge. Og det har nok sin plass. Men det har ikke vært den store trusselen for vår posisjon, som noen kanskje fryktet for noen år siden. Det har det ikke vært.

KLS: Så nevner du da at leiemarkedet, at dere kanskje skal inn der. Og da tenker jeg Airbnb med én gang.

CPH: Ja.

KLS: Puster de dere i nakken, eller skal dere puste dem i nakken? Eller hvordan blir relasjonen?

CPH: Ja, Airbnb har jo en veldig annerledes modell enn den vi har. Vi har jo sagt at vi skal være størst og best i Norge på en rekke forskjellige områder, ikke sant? Bil, jobb, eiendom, torget og alle undervertikaler av disse. Mens Airbnb har valgt en annen modell. De har sagt at: Vi er feriebolig og vi skal ta *det* området der globalt. Og gjør det veldig godt på de premissene der. Men samtidig har jo vi veldig gode resultater på Finns ferieboliger til leie, også. Så vi kan sameksistere.

KLS: Tillit, eller trust, som vi også sier på norsk…

CPH: Ja.

KLS: …er jo en viktig faktor i dette landskapet. Både Facebook og Airbnb har jo hatt store, tunge utfordringer innenfor tillit. Men Finn har jo også hatt det fra tid til annen. Men er det en arena dere ser at dere kan, liksom, ‘vinne’ kunder på?

CPH: Ja. Jeg er helt overbevist om at tillit er helt avgjørende for Schibsted som konsern, jeg. Du må ha tillit til journalistikken. Du må ha tillit til markedsplassene. Du må ha tillit til at de tjenestene vi har som konsern er noe du kan stole på, at den informasjonen du får er riktig. Så det gjelder generelt. Og så gjelder det helt klart i en markedsplass. Jeg vil nesten si det slik at det er helt avgjørende for enhver markedsplass at du må ha tillit til at du kan handle der på en trygg og god måte. Og det legger vi ned betydelig ressurser for å få til.

KLS: Ja, og for én som da bruker disse tjenestene med jevne mellomrom, så er det jo alltid det vonde punktet: Når skal du betale.

CPH: Ja.

KLS: Så det er vel egentlig transaksjonen av penger som er det svake punktet, er det ikke det? Eller: Ikke nødvendigvis svakt, men det utfordrende punktet?

CPH: Det er én side av det. Og det er en viktig side. Du kan si at: Måten vi tenker rundt markedsplassen i dag er at – mens det tidligere bare var en oppslagstavle der du la ut noe for salg, eller noe til leie, eller sånn. Så tenker vi i dag mye mer i retning av at *hele* brukeropplevelsen fra start til mål – hvor det er betalt og oppgjort og sånn – at det skal være helt sømløst, og vi skal følge deg gjennom reisen på en trygg måte. Og der har vi eksempelvis nå spennende prosjekt gående på bil. Hvordan du kan gjøre en bilhandel på en enkel måte, med enkel og garantert betaling og oppgjør. Men også ting som at kontrakt og det at omregistreringen av bilen skjer digitalt og i en sømløs prosess. Så det er ikke bare betaling, det er egentlig hele prosessen.

KLS: Nå har jo du, når du først står her og har en egen mikrofon, faktisk…

(latter)

KLS: …så må jeg jo få lov til å spørre deg, jeg antar at du vil like å svare: Jeg ser jo at Finn stadig kommer veldig høyt på listen over selskap som folk har lyst å jobbe for. Og det har det jo egentlig alltid gjort. Hvorfor det?

CPH: Det er fordi vi legger utrolig mye vekt på alt det som har med kultur og medarbeidere å gjøre. Jeg er hellig overbevist om at hvis vi skal lage de beste tjenestene for forbrukerne, så må vi ha de beste medarbeiderne. Så det har vi investert tungt i over mange, mange år. Og så har vi slike ting som at, for eksempel, hvis du er en dyktig teknolog, da – eksempelvis – som jo er veldig viktig for oss – så vil jeg si at det er få steder hvor du kan jobbe og få de utfordringene som du faktisk får når du jobber med Finn eller Blocket eller Tori. Vi har fantastiske teknologimiljøer, hvor du har tjenester som er veldig synlig i landet – kjempespennende å jobbe med. Hvis du jobber i et internasjonalt selskap, så sitter du sannsynligvis langt fra beslutningene, og de tingene der, og det får du når du jobber i selskapene vi eier.

KLS: Jeg leste i avisen, for øvrig, at det var veldig mange som fant hverandre på jobben i Schibsted. Jeg vet ikke: Det er jo litt artig i et Finn-perspektiv, egentlig.

CPH: Ja?

(latter)

KLS: Men jeg sier egentlig det fordi jeg skal over på noe som jeg har lurt på. Og det er jo en del av den gamle rubrikken i papiravisen, det var jo kontaktannonsene.

CPH: Ja.

KLS: Men nå er det jo Tinder som suser av gårde. Skulle du ønske dere hadde vært bedre på *det* markedet også?

(latter)

CPH: Det er vanskelig å si nei til at man ikke skulle ønske at man hadde funnet opp Tinder. For det er jo en av de aller mest lønnsomme tjenestene der ute. Og vi har jo hatt møteplassen, så vi har vært innenfor området.

KLS: Men der var dere ikke gode nok, rett og slett?

CPH: Nei, der… Tinder kom med en ny modell innenfor dating. Og definitivt tok innersvingen på det markedet.

KLS: Er det andre markeder du frykter skal bli tatt innersvingen på, som dere jobber med?

CPH: Ikke noen umiddelbare trusler på det området, nei.

KLS: Nei, og ikke noe du har lyst å dele kanskje, eller?

(latter)

CPH: Nei.

KLS: Men vi skal tilbake igjen, helt til utgangspunktet vårt, som var: Hvilken rolle Finn spiller det nye mediehuset. Kan Finn på noen måte gjøre journalistikken bedre, tror du?

CPH: Hmmm… Det var et interessant spørsmål. Ehm. Det er jeg litt usikker på.

KLS: Ja. Det er nemlig jeg også. Det var derfor jeg måtte spørre.

(latter)

KLS: Da var det ikke noen stor rolle for Finn å spille for journalistikken, og det er kanskje like greit? Men: Tusen takk skal du ha, Christian Printzell Halvorsen. Sjef for Finn og de nordiske markedsplassene i Schibsted.

CPH: Takk skal du ha!

(vignett)

KLS: Denne podkasten er produsert av Hansine Korslien for Stiftelsen Tinius.

(slutt)